Vi trenger ikke være størst i verden, men vi vil gjerne være best i verden!

Mens en gjennomsnittlig, norsk bedrift har en levetid på rundt 15 år, startet Enoch Follestad det som skulle bli et til nå hundre år langt eventyr i klesbransjen. Tidlig på 1920-tallet pakket Ålesund-mannen snippesken og satte kursen mot Oslo, der han ville satse på ett av de to alternativene han anså som trygge: Mat eller klær. Det var klesbransjen som trakk det lengste strået, og i 1923 åpnet herreklesbutikken Follestad i Storgaten 28.

– Han var ganske jålete egentlig, for han skiftet snipp to ganger om dagen, forteller Bengt Follestad. 

78-åringen er Enochs barnebarn og tredje generasjon i rekken i Follestad AS. Til tross for at sansen for klær og mote har blitt nedarvet gjennom generasjoner, ville en tur i tidsmaskinen tilbake til 1923 bydd på et motemessig sjokk for de som er vant til å handle på Follestad i 2023.

For hundre år siden var visjonen for Follestad konservativ og stram, og nåløyet var trangt for utvalget som ble omsatt over disken i Storgaten 28. Men til tross for en beskjeden fargepalett bestående av sort, marineblått, brunt og grått, og kun tre typer stoff, var størrelsesspekteret bredt – bokstavelig talt.

Her kunne alt fra en sped herremann i kategorien helslank med størrelse 44, til en skikkelig bamse i kategorien korpulent med størrelse 74, få spesialtilpasset dress til bryllupet eller advokatjobben. 

Historien om Follestad

Da Enochs sønn, Einar, åpnet en ny Follestad-forretning drøye 13 år etter oppstarten, sørget han for at kundene fikk budskap fra oven med på kjøpet. I innerlomma på dressjakkene hadde den samvittighetsfulle, kristne misjonsmannen plassert gule notisbøker med skriftsteder og bibelvers. 

– Han var en veldig snill mann. Men han ble nok utnyttet ganske mye, for han sparket aldri noen – han bare ansatte, forteller Bengt, og beskriver faren som en mann som ga bort med begge hender. 

Selv da en ansatt hadde sneket unna store summer, fant Einar Follestad det i seg å tilgi – med litt hjelp fra Gud.

– Den ansatte måtte levere fra seg både båt og hytte på Hvaler, for han hadde gjort dét store underslaget. Men da var det bare å sette seg ned litt med fatter'n og be – så ble han tilgitt.

Einar Follestad var av den gamle skolen, og som en kirkens mann syns han det var noe uestetisk over det å trekke et målebånd opp til kundenes edlere deler for å måle skrittlengden. På galant vis unngikk han problemstillingen ved å finne opp en egenkonstruert skrittstav – en kjepp med tverrligger, som man kunne dra opp for å lese av lengden.

Skrittstavens bane ble imidlertid en antakelig smertefull forseelse, da en av de mer røslige ansatte, ubevisst sin kraft, tok i litt for hardt i måleprosessen. Mens kunden hylte til, ble det konstatert at ekspeditøren hadde ringt julen inn – og skrittstaven hadde sett sin siste dag.

Den ikoniske Follestad-butikken i Karl Johans gate ble satt til live omtrent 65 år etter den første butikken kom i 1923. Men går man 200 år tilbake i tid, huset bygget en annen familiær bedrift.

– I samme lokale lå Günthers konditori. Günther var bestefaren til min mor, men det var helt tilfeldig at vi endte opp i samme lokale, forteller Bengt.

Selv gikk han inn i bedriften i 1970, og fikk i likhet med sin far smake på følelsen av å bli lurt, den gangen han fikk nyss i at det ble solgt Levis-jakker med Follestad-kvitteringer fra en kjellerlem på Grünerløkka.

– Jeg hadde virkelig troen på en teddyfôret Levis-jakke, og kjøpte inn minst 120 jakker til butikken. Varene hadde akkurat kommet inn, men jeg stusset litt da de ble utsolgt så fort.

For mens andre generasjon Follestad la underslagssaker i Guds hender, valgte tredje generasjon å sette sin lit til politiet. 

– Jeg hadde en mistanke mot lagersjefen, så jeg ringte politiet på Lillestrøm og spurte om de var villige til å spane på ham, og det syntes de var morsomt. Hadde jeg ringt i dag, hadde nok ingen respondert, ler Bengt.

Samme kveld la politiet seg på lur og kjørte etter lagersjefen til et lokale på Grünerløkka. De tok seg inn i butikken, men kunne ikke umiddelbart se tegn til tyvegods – før de løftet på gulvteppet og fant en kjellerlem.

– Der nede var det altså så mange varer. Det var store stabler med Levis-klær, og han hadde til og med rappet en blokk med stempel så han kunne skrive ut Follestad-kvitteringer, forteller Bengt.

Det holdt ikke med noen bønn for lagersjefen, som endte i fengsel for å ha stjålet varer for flere hundre tusen kroner.

Bengt etablerte etter hvert fire merkevarer som fremdeles lever i beste velgående: Ski and Sailor, Lacrosse, Brunelli og Portofino. Førstnevnte har fylt 50 år, men til tross for stor suksess er tredje generasjon Follestad sikker i sin sak:

– Vi skal aldri bli en kjede, for det er nettopp kjedelig. Vi har som motto at butikkene våre skal være forskjellige og ha litt ulik identitet, og det er jo akkurat det motsatte av kjedelig.

I dag er det ingen som kan anklage Follestad for å være kjedelig, men butikkens rykte har ikke alltid vært forbundet med mote og trender. Da Einar Follestad gikk av med pensjon i 1986, og Bengt ble bedt om å ta over, rynket han på nesen. 

– Den forretningen var så gammeldags og gubbete at Herodes Falsk stod på Chat Noir og sang «Vi er gærne vi, vi går til Follestad». Sånn var det, Follestad hadde et veldig gubbete image i Oslo. 

Men Bengt brettet opp ermene og peilet ut en mer moderne kurs. I år 2000 kom fjerde generasjon inn i bedriften. William Follestad hadde studert finans i USA og jobbet et snaut år, da han innså at et liv i bank ikke var noe for ham.

1. januar fikk han nøkkelen til lokalene på Strømmen, med beskjed om å ringe hvis han lurte på noe. Derfra tok Follestad en alt annet enn gubbete retning.

– Det var naturlig for meg, for jeg var 24 år den gangen. Jeg kjøpte stort sett inn det jeg likte selv, og tenkte ikke så mye på han på 80 år, forteller William Follestad, som hadde jobbet som deltidshjelp i butikken fra han var 16 år.

Han forstod at butikken trengte et mer moderne preg, og gikk i bresjen for avgjørelsen om å kutte i det brede spekteret av størrelser – som Follestad var kjent for – og heller satse på mote.

Det hindret dem likevel ikke i å skaffe en passende dress i størrelse XXXXXXXXXXXXXXXXL til en kunde som skulle gifte seg, men som målte 168 centimeter rundt brystet. At de ikke fant noen passende skjorte til dressen var heller ikke noe problem – for kundens mor klippet den opp i ryggen og sydde den inn i jakken.

Follestad hadde et veldig gubbete image i Oslo

Sammen med far Bengt dro William for første gang til motemessen Pitti Uomo i Firenze, hvor en ny verden åpenbaret seg. 

– Italienerne presenterer klærne som en baby, på samme måte som maten de serverer i Firenze. Det er bare en svær kotelett, men det er ikke måte på hvor fantastisk det skal være. Og det lærte vi etter hvert – at det handler om hele innpakningen og atmosfæren, og å gjøre stas på det hele.

Denne filosofien tok de med seg hjem, og forankret det i Follestads vegger. De ansatte i butikkene har en unik fagkunnskap og markedets høyeste servicenivå, med mål om at hver kunde som kommer inn dørene skal føle seg vel og ivaretatt.

De tre grunnpilarene til Follestad er merkevare, kvalitet og service – inspirert av italienerne og Pitti Uomo.

– Jeg tror jeg har vært på messen 42 ganger siden, for det er to ganger i året. Jeg synes det er kjempegøy og veldig inspirerende. Det er en utrolig morsom bransje hvor man møter mange spennende folk, forteller William.

Under et av de mange besøkene kom han i prat med noen amerikanere i baren på hotell Savoy. En av de eldre mennene spurte om ikke Moncler-jakken William hadde på seg var litt 80-talls. You Americans do not really know a lot about fashion, svarte William.  

– Deretter snakket vi i kanskje tjue minutter, før vi begynte å diskutere ulike merker. Plutselig innså jeg at det var Tommy Hilfiger jeg snakket med.

Den amerikanske klesgründeren syntes imidlertid at blazeren William hadde på seg under Moncler-jakken var fin, og mens Hilfiger hastet videre i privatjeten sin, måtte William ringe innkjøperen på vei til middag:

– Jeg måtte be ham ta med en ny blazer til meg, for den hadde jeg gitt til Tommy Hilfiger.

Plutselig innså jeg at det var Tommy Hilfiger jeg snakket med

I september 2023 åpner en ny, stor Follestad-butikk i Sandvika. Totalt finnes det nå 14 butikker rundt omkring, i tillegg til nettbutikken – som Bengt opprinnelig hadde liten tro på. Men under pandemien gikk omsetningen i taket.

– Nå er den veldig viktig for oss, og vår nest største butikk, sier William, som var pådriver for det digitale steget.

Det er imidlertid liten frykt å spore for at nettet skal overta fullstendig for den fysiske handlingen. Årsaken er enkel:

– Du orker jo ikke sitte i sofaen og se på TV, spise pizza og bestille på nett til krampa tar deg. Du må jo ut og oppleve og treffe folk, sier Ola Mæle.

Han kom inn på eiersiden i Follestad i 2015, og kjøpte 50 prosent av firmaet etter at William og Bengt tok initiativ til et møte med kleskongen året før. Da hadde Mæle hatt en pause fra klesbransjen, men lot seg lokke tilbake av sine tidligere bransjekolleger. 

– Jeg har jo en forkjærlighet for denne bransjen, og har liksom vokst opp her. Jeg hadde kikket på ulike aktører, men da Bengt og William kom, så tenkte jeg de var en av de få kundene jeg hadde hatt gjennom alle år, som virkelig hadde orden på det de drev med.  

Forretningsideen bak Follestad representerer bærekraft, og det sterke fokuset på plagg med høy kvalitet og et lengre livsløp er noe av det Mæle trekker frem som unikt ved bedriften.

– Vi er utrolig stolte over merkevarene i butikkene våre. Det er merker med en unik posisjon i markedet og et meget høyt kvalitetsnivå, sier han. Merkevareleverandørene har har også et sterkt fokus på ESG og bærekraft i alle ledd.

– Din sønn eller datter kan arve en jakke fra et av våre kvalitetsmerker. Det er bærekraft i praksis!

Med en mann som Mæle på laget var det naturlig hvilken retning omsetningen kom til å ta. Follestad fortsatte å ekspandere, men til tross for stor vekst, har de på finurlig vis klart å unngå de verste voksesmertene.

– Jeg har bare to stillinger på gassen; det er enten helt i bånn eller helt av. Nå har vi begynt å komme opp i flyhøyde, og da kommer lønnsomheten frem, forteller investoren.

Sammen med tredje og fjerde generasjon Follestad sitter Mæle  med begge hender på rattet, men likevel godt tilbakelent i førersetet. Etter å ha observert både pandemi, finanskrisen og dotcom-krisen, vet han hvilke bransjer som rammes hardest – og hvilke som kan senke skuldrene. For mens folk kutter i de dyreste kjøpene som bil, båt, hytte og hus, fortsetter de å kle seg pent og å gå på restaurant.

– «Hygge seg litt»-bransjene går ganske bra, selv i dårlige tider. Og vår kundegruppe, som kjøper affordable high end, har i utgangspunktet høyere disponibel inntekt og takler derfor tøffe tider bedre, sier Mæle. 

Han anslår at omsetningen for jubileumsåret ender på drøye 500 millioner, inklusive moms. Målet er å tjene minimum ti prosent – langt mindre enn de fleste internasjonale firmaer nøyer seg med, men nok til å fornye seg og beholde en god posisjon i markedet.

– Vi trenger ikke være størst i verden, men vi vil gjerne være best i verden, konstaterer Mæle.

Hundrevis av millioner er antakelig ikke tall Enoch Follestad hadde drømt om at årsregnskapet skulle vise hundre år frem i tid. Men slik utviklingen har vært ser det lyst ut også for de kommende hundre årene. Bengt og William Follestads motto er nemlig evig aktuelt:

– Kvalitet går aldri av moten.

Kvalitet går aldri av moten

Galleri Follestad