ANNONSØRINNHOLD

Oppfinnelser, tekniske nyvinninger, lederskap, mot og inspirerende suksess. Her er historien om 11 kvinner som har hatt betydning for bilindustrien.

Gjennom bilens historie har kvinnelige pionerer spilt en nøkkelrolle for blant annet utviklingen av den kjøregleden vi nyter i dag. Oppfinneren av vindusviskeren, norsk sluddeføres beste venn, var en kvinne. Kevlarfiber og bilens varmeapparat, likeså. Når det kommer til kjøring av bilene, var året 1929 da en Europeisk kvinne kjørte jorden rundt. Vi har samlet historien om 11 på sin måte unike kvinner som har satt dype spor i bilens historie - og ikke minst - utvikling.

Det som nå er aldeles naturlig, var i starten av bilens historie veldig unormalt. Da fire hjul og en forbrenningsmotor var siste skrik, var det menn som dominerte sfæren. Men våren 1899 hos Eisenachs bilfabrikk i Tyskland var fabrikksjefens kone, Wilhelmine Erhardt i forsetet på én av de fire første Wartburg-bilene som rullet ut dørene.

- Hun nøt virkelig de overraskende ansiktene til alle menneskene hun kjørte forbi, forteller Matthias Doh, ekspert på historien rundt de første kvinnelige sjåførene og leder for Automobile World Eisenach Foundation.

Wilhelmine var en særdeles selvsikker kvinne og ingen maktet å sette brems på hennes lidenskap for motoriserte kjøretøy. Da Gustav Ehrhardt meldte på sin nyutviklede racing bil til det første grensekryssende langløpet fra Innsbruck til Munchen 23. juli 1899, var Wilhemine med på turen sammen med sin mann. Den kronglete veien med krevende høydemeter var en utfordring for alle og enhver på den tid. To år senere var det Wilhelmine som var sjåfør da hun stilte til start i Eisenach - Meiningen som passerte gjennom Hainich-fjellene. Hun greide ikke å komme på pallen, men det skyldtes mer en svak motor enn damens ferdigheter.

1. WILHELMINE ERHARDT (23.08 1866 – 23.02 1945)

Den 22. november 1968 havnet en patentsøknad merket DE 1810462 med tittelen “Compound and fibers or threads made therefrom” i søknadsbunken til patentkontoret i Tyskland. Det søknaden gjaldt, var en form for superfiber som fortsatt er gjeldende i skuddsikre vester, biler og romfart.

Oppfinneren var kjemikeren Stephanie Kwolek. Tidlig på 60-tallet tok hun seg jobb hos den globale giganten DuPont som forsker ved tekstil laboratoriet deres i Buffalo, New York. Det hun jobbet med var å utvikle fiber som kunne forsterke radialdekk. Arbeidet bestod i å endre karbonbaserte molekyler for å gjøre dem større (Polymer). En dag i 1964 slet hun med å få hard polymer til å komme seg i flytende form. I Stedet for den klare sirupen hun var ute etter, ble blandingen tynn og mørk. Hun overtalte en forsker til å la henne spinne den mørke væsken rundt i en rotasjonsfordamper, en maskin som fjerner det som er flytende og holder fibrene intakt. Den tilfeldigheten, var det som skulle til for at hun oppdaget et materiale fem ganger sterkere enn stål, med samme vekt og flammebestandighet.

Kevlarfibre kombinerer motstandsdyktigheten mot temperatur og flammer med styrke, stivhet og andre egenskaper som nyttiggjøres til å lage bedre filtre, belter, pakninger og andre viktige komponenter i bilindustrien.

Dekk for eksempel.

Kevlar gjør det mulig å skape dekklag eller strukturer som gir høy dimensjonal stabilitet i høy fart og ved høye temperaturer. Noe en racing-eller Fomel 1-bil opplever. Videre er kevlar med på å redusere støy og friksjon.

2. STEPHANIE KWOLEK  (31.07 1923 –  18.06 2014)

Er en annen viktig kvinne i bilindustriens historie. Hun trodde også fullt og helt på at kvinner kan gjøre alt den menn kan.

- Vi er kanskje ikke bedre, men i alle fall like gode, sa hun en gang under et intervju.

Hun ble kjent verden over da hun i en alder av 26 år satte ut på sitt livs eventyr og største utfordring. Hun ble den første Europeiske kvinne til å kjøre jorden rundt i en bil, en 34,5 hestekrefters Adler Standard 6. Turen tok 25 måneder gjennom ørken, snø, is og gjørme.

Det var sjeldent noen vei å kjøre etter, dårlige kart, få verksteder eller bensinstasjoner. Stahet fra en dame som nektet å gi seg, hadde hovedæren for at turen lykkes.

Tripptelleren viste 46 768 kilometer da Stinnes og hennes svenske kompanjong, filmregissøren Carl-Axel Söderström, som hun traff to dager før hun la ut på ferden, krysset mållinjen i Berlin den 24. juni 1929. Reisen hadde skjedd via 23 land fra starten i Frankfurt i Tyskland. De kjørte først via Balkan via Kaukasus til Sibir. Via Gobiørkenen til Kina og Japan. Over andesfjellene og på tvers av USA før de kom tilbake til Europa med båt. Året etter den lange reisen skilte Söderström seg fra sin kone og giftet seg med Stinnes. De flyttet så til Sverige og bodde der til Carl-Axels død i 1976.

Alt som 24-åring deltok hun i sitt første billøp og i 1927 var hun berømt etter å ha vunnet 17 billøp.

3. CLÄRENORE STINNES ( 21.01 1901 – 7.09 1990)

Observasjonskunst er nyttig å beherske. Mary la tidlig merke til at sjåfører i travle New York hadde det vanskelig i regn og snøvær. De måtte ut av bilen for å tørke av frontruten. Unge Mary Anderson ble overbevist om at en automatisk vindusvisker måtte finnes opp. I 1903, samme år som Robert Doglas og John Apjohn, leverte Anderson in sin patentsøknad.

Hun var den eneste som hadde en fungerende prototyp og hun fikk patentet nummeret 743 801 den 10. november 1903. Beskrivelsen var:

Hennes oppfinnelse hadde et håndtak og et hjul føreren kunne bruke for manuelt å viske av rutene. En fjærlastet svingarm med et gummibånd ble utløst når håndtaket dro viskeren tilbake til startposisjon.

4. MARY ANDERSON (19.02 1866 – 27.06 1953)

En av de virkelig store personene i bilhistoriens kvinnegalleri, er Bertha Benz. Det var ikke Carl Benz, men konen Bertha som som sikret bilens suksess. Det var hun som først fullførte en solid langtur i 1888. Med på turen tok hun hennes og Carls sønner. I 1886 hadde Carl funnet opp bilen og fikk den patentert. Men responsen fra folk var laber. Få turte å stole på noe som ikke ble trukket av en trofast hest.

Det var da Bertha tok initiativet og satte seg bak rattet og kjørte de 11 milene fra Mannheim til Pforzheim.

Den tid var dette en veldig modig beslutning. Kun noen få veier var av en standard som vi i dag kan kalle en grusvei med fast dekke. Mesteparten av turen gikk på kjerreveier og for å orientere seg hadde hun liten hjelp fra veiskilt eller jernbanelinjer og overganger. Hun måtte sågar gjøre reperasjoner på bilen ved hjelp av en hårnål og eget kjolebelte. Men turen viste seg å være en suksess. Carl videreutviklet sin oppfinnelse og Bertha drev markedsføring. Hva Mercedes Benz er i dag, startet på noen karrige veier med en dame og hennes barn i 1888.

5. BERTHA BENZ (3.05 1849 – 5.05 1944)

Selv de første bilene som rullet rundt hadde et snev av komfort. Det skyldes amerikanske Margaret A. Wilcox og hennes kreativitet. Hun var født i Chicago i 1838 og er regnet som oppfinneren av bilens varmeapparat. Hun var også én av de første kvinnelige mekaniske ingeniører som fikk et nummerert amerikansk patent for sine oppfinnelser.

Høsten 1893 leverte hun søknaden for patent på en bils oppvarmingssystem. Patentet ble registrert 28. november det året. Varmesystemet bestod av et forbrenningskammer under bilen og et rørsystem under passasjerkabinen hvor det ble transportert oppvarmet vann. Wilcox slo ihjel to fluer i ett smekk med denne løsningen. Det ble lettere å kjøre bil fuktig eller kaldt vær som igjen gjorde kjøreturen både tryggere og mer komfortabel.

6. MARGARET WILCOX

Danicia Patrick har vist verden hvor raskt og suksessfullt en kvinne kan være på racingbanen. Hun kommer fra Wisconsin i USA og er én av de mest suksessrike kvinnene i NASCAR og IndyCar.

Mellom 2005 og 20018 kjørte hun i begge sirkusene. Hun startet sitt første IndyCar-løp i 2005 og i 2008 feiret hun sin første og eneste seier på Motegibanen i Japan. Hun ble nummer ni sammenlagt i 2009 og samme året tok hun tredjeplassen i Indy 500 og åttendeplassen i Daytona 24 Hours.

Det ble 116 løp på henne i denne racingligaen i løpet av åtte år med sju pallplasseringer og tre pole positions.

Hun kjørte i IndyCar-serien frem til 2011 og gikk over til NASCAR. I løpet av sju år startet hun i 291 løp. Hun vant aldri men kom blant de ti beste syv ganger. I 2013 ble hun den første kvinnen til å innta pole position i Daytona 500. Hun la opp sin aktive racingkarriere i 2018.

7. DANICA PATRICK

På midten av 1950-tallet lanserte General Motors noe de kalte Damsels of Design. Det var en gruppe med ti kvinner som GM hentet inn for å nå en målgruppe bestående av kvinnelige forbrukere. A-laget GM samlet med kvinnelige designere ble en kortvarig affære. Tidlig på 60-tallet hadde de fleste sluttet etter at Bill Mitchell ble satt til å lede designgruppen.

Mitchell skal ha uttalt:

- Ingen kvinne skal stå ved siden av mine seniordesignere.

Til tross for denne holdningen, som egentlig dominerte bilindustrien totalt den tiden, holdt én av de opprinnelige ti kvinnene ut. Det var Suzanne Vanderbilt. Hun jobbet seg hele veien opp til å bli sjefsdesigner for Chevrolets interiøravdeling i 1972.

Hun jobbet med designet på biler som Chevy Nova, Camaro og Chevette. Desverre opplevde Vanderbilt at sykdom tok knekken på en lysende karriere. Hun måtte førtidspensjonere seg i 1977. Elleve år senere døde hun i en alder av bare 55 år.

8. SUZANNE VANDERBILT (1933 - 1988)

Det ble skrevet historie under 24-timersløpet på Nurnburgring da Charlie Martin i sin BMW M240i Racing kom i mål på fjerdeplass i sin klasse. At hun ikke vant, spilte liten rolle for 39-åringen. Det var at hun kjørte i kvinneklassen som betydde noe. For Charlie Martin var født som gutt i Leicester i England i 1981.

Som den første transgender-fører til å fullføre denne motorsportklassikeren var en rollemodell født.

Om vi har ambassadører for idrett som er lidenskapelig rundt sine verdier og tar kampen for å påvirke andre til å leve et aktivt liv, da kan vi skape en stor endring i samfunnet, er Martins oppskrift.

9. CHARLIE MARTIN

10. LELLA LOMBARDI (26.03 1941 – 3.03 1992)

Formel 1 er verdens mest omfattende og publikumspopulære racingkonkurranse. Også der kan vi se kvinnehistorie i statistikken. Lella Lombardi er den eneste kvinnen med mestarskapspoeng i F1.

Lombardi vokste opp som datteren til en slakter i italienske Piedmont. Veien fra slaktebenk til racing var ikke noe som dukket opp i mange krystallkuler. Hun startet idrettskarrieren med håndball, men pådro seg skader og en gang så alvorlig at det ble nødvendig med ambulanse til nærmeste sykehus. Underveis til sykehuset i ambulanse, ble hun facinert over farten sjåføren greide å holde. Det fikk henne til å ville begynne med motorsport fremfor håndball.

Mellom 1974 og 1976 deltok Lombardi i 12 Formel 1 VM-løp. Hun kom i mål i sju av dem. Debuten kom for Allied Polymer Group under Storbritannia Grand Prix i 1974, men hun greide ikke å kvalifisere seg til hovedløpet. Det første hovedløpet hun fikk være med på startgriden var i 1975 under Sør-Afrika Grand Prix for March-laget, hvor Max Mosley var en av grunnleggerne.

27. april samme året ble hun også den første kvinne som tok poeng i Formel 1. Det skjedde under Spania Grand Prix, et løp som ble stoppet tidlig på grunn av flere ulykker. Poengsummen ble halvert for alle og Lombardi står med et halvt poeng med sin 6. plass. Ingen kvinner har siden greid å vinne F1 VM-poeng.

På det trivielle planet har også Lella lombardi en rekord. Hun er den som har startet et F1-løp med høyest startnummer. Hun hadde 208 på sin bil på Brand Hatch-banen i 1974 som en referanse til sin sponsor Radio Luxemburg som kringkastet på mellombølgen og frekvensen 208 (meter). Denne rekorden blir aldri slått, siden Formel 1 nå ikke tillater høyere startnummer enn 99. Lella døde av brystkreft 50 år gammel i 1992.

Det finnes knapt et mer omdiskutert og legendarisk lang-rally enn Paris Dakar. Gjennom Sahara har Jutta Kleinschmidt kjørt seg inn i historiebøkene. Hun deltok i sitt første Paris-Dakar i 1988 på motorsykkel og i 2001 ble hun første kvinne og første tysker til å vinne det knalltøffe løpet. Over 10 000 kilometer ble tilbakelagt og hun kom 159 sekunder før nummer to i mål med sin Mitsubishi Pajero. Senere kjørte hun med VW før hun i 2007 stilte til start i en BMW X3 CC for X-raid BMW-teamet.

Hennes kombinasjon av mot og teknisk kompetanse gjorde hun seg bemerket i over 20 år i det kjente løpet. Hun har også en rekke gjesteopptredener i gateløp og er en ettertraktet instruktør. Hun har også utdannet seg til helikopterpilot og er den dag i dag en del av motorsporten ved å holde foredrag, drive opplæring og motivasjonlæring.

Hør historien om disse elleve unike kvinnene og deres plass i bilindustriens historie som podcast.

11. JUTTA KLEINSCHMIDT