Et liv med BMW

Det blir en spennende overgang, for det har blitt et noen BMW`er i løpet av livet. Cirka 5, 6 stykker.

Etter flere år med firmabil, skulle jeg i 2007 kjøpe meg min egen SUV. Jeg prøvekjørte forskjellige biler, og endte hos forhandleren på Maritim. Jeg satt i en X3, og kjørte ut på veien. Da jeg kom til toppen ved Vækerø, så sa jeg; nå er jeg hjemme. Så kjøpte jeg bilen.

Det er noe med kjøreegenskapene og lyden. Kompaktheten og komforten. Den er litt overstyrt, så den er fin på rattet. Hjulene står på en måte som gjør at den er veldig lett å kjøre.

Jeg alltid har likt BMWs design og utseende. De har alle gode linjer og former som faller i smak for mine øyne og følelser.

Jeg har også et morsomt minne fra jeg var på en jobbreise i Tyskland. Det var vel i 1983. På den tiden var hastigheten mye større enn i Norge, og på vei nedover fikk jeg hull i eksosanlegget. Så jeg kjørte fra Essen til Ludwigshafen med fri eksos. Jeg kom frem på kvelden, og ringte BMW-forhandleren klokka syv om morgenen. De kom og hentet bilen mens jeg spiste frokost og leverte den da jeg var ferdig å spise. Så kjørte jeg videre med bilen i topp stand.

Plutselig skjedde det mye i gangen, folk pratet og diskuterte. Så hørte jeg: hvem i all verden er det som har plassert bilen sin så nære resepsjonen? De er jo forbehold de høyeste direktørene. Også er det en 5-serie! Når Europasjefen har 3-serie!

Jeg hadde plassert bilen min helt feil. Det var visst skivebom.

Ekte BMW

Siden 2008 har jeg hatt kontor i Gøteborg, og har pendlet dit hver uke. Bilen jeg har nå har som nevnt gått 230 000 kilometer og det har aldri vært noe galt med den. Jeg har egen servicemann på Maritim som jeg ringer når det er tid for service.

Bilen kjenner veien og jeg slipper nesten å styre, så jeg kjører på cruisekontroll. Jeg testet det engang, og det endte med at jeg ikke var nær bremsene fra jeg kjørte fra Hvervenbukta til jeg kom til Tingstadtunnelen, den tunnelen under Gøteborg. Jeg var ikke nær bremsepedalen en eneste gang.

Det er ekte BMW.

Bilen er kompakt, med prima kjøreegenskaper. Den er stabil og har full kontroll i alle hastigheter, veiunderlag og kurvatur. Perfekte hjuloppheng, støtdempere og fjæringer. Alt er skrudd godt sammen. Den har presise dører og ingen slamring.

Jeg husker en morsom greie fra 1980 tallet. Jeg hadde hatt min BMW 5 serie i ca 4 år og kjørt godt over 100’ km. Et bytte av jobb førte til firmabil, Volvo 740, som skulle være veldig bra. Men jeg klarte ikke å kvitte meg med BMW`en min. Den stod fortsatt i garasjen, slik at jeg kunne kjenne på hvordan de perfekte dørene lukker seg. Ikke slamring, bare en kontant og presis lyd.

Ellers har iX3 premium interiør med tydelig kvalitet. Det er meget gode seter der jeg kan justere trykk i korsryggen etc. Du har fantastisk oversikt og jeg elsker panoramataket.

For de som er opptatt av gode kjøreegenskaper, kompakthet, stillegående og uten sjenerende støy fra vinduer eller hjul, så er dette bilen.

Dette blir min neste bil.

Dommen

Jeg var så heldig å bli plukket ut til å teste iX3 for BMW i kampanjen deres #Nestemann ut. Jeg fikk låne den i fire dager og kunne disponere den helt som jeg ville. 

Det ble mye småkjøring, mest på landevei. På E6 lå jeg stabilt i 100/110 for å teste stabilitet, vind og hjulstøy. Her var det ingenting å klage på. Det er helt stille i kupeen hele veien, også når jeg kjører i 110 km/t. Jeg opplever dette som en bil med mye power og trykk, med ny og interessant elektronikk.

Jeg testet den på svingete småveier med store høydeforskjeller – både på sand- og grusvei. Det som overrasket meg, er at den er veldig lettkjørt til å være så tung.

Jeg tok også en tur på Riksvei 4 fra Lillehammer til Oslo, over Lygnasæter. Jeg kjører mye der med dagens X3. iX3 var like behagelig og lettkjørt. Presis som en BMW skal være. Tar svinger, kurver og ujevnheter med glans. Jeg var passasjer da kona ville kjøre, og det var også en behagelig opplevelse.