Merete Moen (53) er testkjører i BMW sin kampanje #Nestemann ut. Hun ble plukket ut til å ta med seg iX3 på tur og da destinasjon skulle velges var det enkelt. Få steder kan måle seg med Loen.

Som utdannet siviløkonom og over 20 år i Varnergruppen, mange av de som Direktør for Design i innkjøpsavdelingen til Cubus, er hun opptatt av design og kvalitet. Men hun har også en stor lidenskap for reiser og opplevelser, så for to år siden tok hun sjansen og sa opp jobben for å starte reisebloggen World with a Suitcase.

Som gründer i en oppstartsbedrift må jeg snu på krona og kan ikke bruke for mye penger på bil, men jeg må innrømme at jeg er over snittet interessert og da spesielt i design, interiør, fargenyanser og smarte løsninger. I tillegg til futt og fart.

Les mer om BMW iX3

Naturen i denne delen av landet er så vakker og variert, og det er mye å se og oppleve. Fra Loen går det en 17 km smal, svingete og utrolig vakker bilvei innover i Lodalen med grønnblått vann, setre og på denne tiden masse blomster. Denne veien er et must hvis man tar turen til Loen. Ved veiens ende ligger en utløper av Jostedalsbreen, Kjenndalsbreen. Fra parkeringen er det 15 minutters flat rusletur for å komme til Jostedalsbreens laveste brearm.

Det er mange fine steder å campe og slå opp telt på veien, men for meg ventet en myk seng på Hotel Alexandra i Loen, innerst i Nordfjord.

Jeg har alltid reist mye og det betyr jo også at jeg har et betydelig antall hotellnetter og senger bak meg. På Hotel Alexandra sov jeg som en dronning, tror faktisk jeg må helt til Las Vegas for å gjenskape den samme følelsen når det gjelder deilig seng.

Hotellet er ærverdig, klassisk og lekkert, med store rom. Jeg fikk balkong med utsikt til basseng, fjell med snø på toppen, til Loen Skylift og fjorden.

Hotellet er ærverdig, klassisk og lekkert, med store rom. Jeg fikk balkong med utsikt til basseng, fjell med snø på toppen, til Loen Skylift og fjorden. Været i Loen var ganske fuktig, så jeg unnet meg litt tid i spaområdet. Det var skikkelig luksus å tusle rundt med tøfler og morgenkåpe og teste bassengene ute og inne. Hotellet har stor restaurant med tilsvarende stort utvalg både til frokost og middag. Jeg fikk fast bord og en super kelner som stilte opp til hvert måltid.

Hagen som tilhører hotellet er stor og vakker og på denne tiden av året bugner den av flotte blomster, spesielt rododendron. I min iver etter å ta bilder av blomstene, kommer en eldre herre med stokk bort for å slå av en prat. Ikke visste han at jeg var på oppdrag for å lage en artikkel, han var bare nysgjerrig på hva jeg syntes om hotellet. Jeg fikk senere vite at han eide hotellet, og at han bare var opptatt av at jeg hadde det bra.

På toppen av verden

Jeg liker å ha overblikk og forsøker å komme meg opp i høyden for å se steder fra et fugleperspektiv. I Loen er det flere muligheter for toppturer, og spesielt Via Ferrata og Loen Skylift er populære attraksjoner.

Jeg har lenge drømt om Loen Skylift og bestemte meg for å ta turen. Så jeg stilte meg selvsagt først i køen om morgenen, klar med kamera. Jeg tok ikke tiden siden jeg filmet, men det sies at det tok 5 minutter å komme fra fjorden og opp til over 1000 meter. På toppen ble jeg møtt med en spektakulær utsikt, jeg liker egentlig ikke å bruke slike ord, men i dette tilfellet er det vanskelig å uttrykke seg uten. Med meg i Skyliften var en dame med rullator. Det er så flott at denne utsikten er tilgjengelig for alle.

Fra toppen, Hoven som den heter, er det mange muligheter for turer innover fjellheimen. Et tips er å bevege seg litt rundt oppe på platået for å se fjordene og fjellene fra fugleperspektiv i ulike vinkler, det er vakkert uansett vær.

Man kan gå, men jeg kom meg ned på samme måte som opp, med skyliften som regnes som en av de bratteste i hele verden. En heftig høydefølelse. Jeg har egentlig litt høydeskrekk, men denne turen skal jeg garantert repetere, og da skal jeg legge inn tid til å sette meg ned og nyte utsikt og et måltid på restaurant Hoven. Den utsikten kan få andre restauranter slå.

Det blå vidunderet

På turen kjørte jeg høyt og lavt, på asfalt og på grus, i tuneller, parkert i grøftekanter, manøvrert på smale vestlandsveier og ut og inn av avkjøringslommer i møte med andre biler. iX3en er jo stor, men den er kjapp og smidig. Der forholdene tillater det, må jeg innrømme at jeg liker å trykke litt på gassen og det blå vidunderet som jeg kalte bilen på turen, ble jeg god venn med. Den leste mine tanker og responderte raskt.

Å gå tom for batteri tenkte jeg veldig lite på, selv om det var mange høydemeter og stigninger på turen. Jeg ladet tre ganger, to mens jeg spiste og en mens jeg sov. Veldig behagelige seter, men det husker jeg jo også fra X5-en. Jeg gir et ekstra pluss for mye lys fra panoramataket som gjorde at jeg fikk inn en enda større del av naturen.

Jeg stilte bilen opp på de rareste steder for å fotografere den, og innerst i Lodalen kom et herlig par bort og lurte på om jeg skulle selge bilen siden jeg tørket vanndråper av panseret og tok bilder av den. I såfall var de veldig interessert. Det er ekstra stas å kjøre rundt i en bil som i tillegg til alt annet praktisk, som teknikk og motor, også er lekker å se på.